See the full gallery on Posterous

"Brannmann Sam", "lastebil", "banan", "sykkel"... Ordene strømmer ut av munnen. Nye ord - hver dag. I dag er Tobias to år, og dagen startet med pakker, klemmer og kos. I kveld venter mer fest - med slekt og venner.
Siden sist har Tobias begynt i barnehagen. Han har funnet seg svært godt til rette, er tillitsfull mot alle mennesker rundt seg og er en aktiv gladgutt.
I mai dro mamma, pappa og Tobias på sydentur til Agia Napa på Kypros. To uker før reisen tok han sine første skritt og denne sommeren har bare fått bedre og bedre motorikk. Nå løper han rundt i full fart blant de andre barna i barnehagen. Selv om han strengt tatt ikke skulle ha fyllt to år før månedsskiftet i november, har han tatt igjen sin alder på høyde, vekt og annen utvikling.
"Jeg merker ingenting til at han et prematur-barn", sier mamma Malin.
"Nei, men noen ganger kunne utviklingen kanskje ha tatt en liten pause. Det går så fort. Han er ingen baby lenger, og det er litt trist å tenke på", sier pappa Jo Espen.
"Men han er jo go'gutten vår, selv om han har blitt litt større", påpeker Malin.

Permalink | Leave a comment  »

See the full gallery on Posterous

Permalink | Leave a comment  »

See the full gallery on Posterous

Permalink | Leave a comment  »

Permalink | Leave a comment  »

- Puh! Nå er jeg sliten. Og jeg stinker av salmiakk og grønnsåpe, sa Jo Espen etter seks timers vaskeøkt sammen med foreldrene sine.
- Så flinke dere har vært! strålte Malin på den andre enden av røret.
87 kvadratmeter leilighet har gått igjennom en total renovasjon. Alt er ryddet, vasket og klargjort til Tobias' hjemkomst. 
- Jeg tror vi brukte 18 bøtter vaskevann. Med to mopper tok vi vegger og tak og gulv, vi har tørket støv på alle tenkelige steder, rengjort badet og kjøkkenet, stuen, de to soverommene og gangene. I tillegg er bilen vasket innvendig og utvendig. Nå kan jeg komme og hente dere i morgen, sa Jo Espen.
Det ble stille i den andre enden på telefonen et kort øyeblikk.
- Tobias kommer ikke hjem torsdag. Jeg tror det blir fredag. Verken jeg eller de som jobber her tør å love noe hundre prosent nå, Jo Espen. Tobias skal gjennomgå noen siste helseundersøkelser. Går undersøkelsene bra, så får vi reise hjem på fredag. Du får sove alene minst en kveld til. Det går greit? Du ble ikke skuffet nå? undret Malin.
- Neida, en natt til skal jeg klare. Det går helt fint. Da får jeg slappet av en siste kveld før det nye livet starter, beroliget Jo Espen.
- Men, tenk om vi får reise hjem på fredag, da. Så koselig det skal bli å våkne sammen - alle tre på lørdag morgen. Tenk for en koselig morgenstund vi skal ha, sa Malin.
- Du tror at vi klarer sove den første natten sammen med "lillgossen"?

Permalink | Leave a comment  »

- Nå skal det fikses og ordnes til Tobias kommer hjem, sa Jo Espen på telefonen til Malin onsdag.
Henger er på plass, det meste av renholdsprodukter er kjøpt inn og i ettermiddag inntar Tobias' farfar og farmor leiligheten for å rydde og gjøre en grundig rundvask til hjemkomsten torsdag eller fredag.
- Når du kommer hjem, skal det være rent og pent her, lover Jo Espen.
- Så fint, da! Og jeg har en nyhet til deg. I dag rundet Tobias akkurat 2,5 kilo. 2.500 gram - akkurat. Nå skal det feires på neoavdelingen med diplom og greier, kunne Malin fortelle.
2,5-kilosgrensen er en milepæl for premature barn. Etter dette regnes de for å være i en sunn vektsone, og skuldrer senkes på personalet som jobber med barna. Mange blir skrevet ut av sykehus etter at de nådd denne grensen, selv om utskrivning er basert på en helhetlig helsevurdering av barnet.
Tidligere i uka fikk Malin vite at hjemkomsten nærmer seg, og at Tobias etter alt å dømme er hjemme igjen før helgen.
- Han begynner å bli flink til å ta melk rett fra puppen, selv om han noen ganger må hjelpes med flaske. Det kan hende at han blir et kombinert flaske-pupp-barn, men det går vel greit? undret Malin.
- Selvfølgelig. Vi skal takle alt rundt dette bra sammen, svarte Jo Espen, og la til:
- Men nå må jeg løpe. Skal jobbe ferdig og handle inn salmiakk, grønnsåpe, mopp og plasthansker til i kveld.
- Du er en knupp!

Permalink | Leave a comment  »

- Jaaa! Jeg har snakket med legen, og han sier at jeg og Tobias sannsynligvis får reise hjem torsdag eller fredag! Han ga ingen garantier, men mente at vi skulle ta sikte på de to datoene. Nå kommer vi hjem, Jo Espen, sa en glad Malin på telefonen tirsdag, før hun ble alvorlig:
- Men, hvordan går det med deg og influensaen?
- Jeg er bedre i dag. Går rett vei og tar sikte på å være tilbake på jobb i morgen. Dette tror jeg vi klarte på hengende håret, sa Jo Espen.
- Har du vasket huset? undret Malin.
- Foreldene mine kommer i morgen, og da blir det skikkelig vaskedugnad her. Jeg vasker bilen innvendig og utvendig torsdag før jeg kommer. Alt skal være sterilt. Alt skal være klart til dere to kommer hjem, lovet Jo Espen.
- Hva føler du nå, da? Er du glad? undret Malin.
- Veldig! Det skal bli godt å få dere begge hjem. Litt rart også, for nå begynner virkelig det nye livet, sa Jo Espen.
- Ikke bekymre deg, da. Tenk som vi skal kose oss sammen, alle tre. Tenk å våkne opp sammen med Tobias. Tenk å slippe sykehus - bare være hjemme. Vi tre, sa Malin.
- Det skal bli helt fantastisk!

Permalink | Leave a comment  »

- Hvem vinner innspurten, influensaen eller babyen? sa Jo Espen på telefonen til Malin mandag morgen.
- Nå mååå du bli frisk, Jo Espen! Jeg får stadig mer signaler om at det nærmer seg hjemreise. Se å få fart på immunforsvaret ditt. For pleierne mener jeg snart er klar nå. I dag fikk jeg beskjeden: "Nå skal du snart hjem!", sa Malin fortvilet på telefonen.
En mildt sagt kjedelig situasjon har oppstått. Pappa ligger hjemme med influensasymptomer - syk på fjerde dagen på rad, mor og prematurt barn er inne i sin andre måned på sykehus. Og: Utskrivning nærmer seg.
I mellomtiden har far, som er borettslagsleder, for lenge siden berammet dugnad i borettslaget på tirsdag og vaske- og forberedelsesdag med foreldrene i hjemmet på onsdag. Så, mens de influensalignende symptomene gradvis ebber ut av kroppen - hva må ut? Hva får pappa tid til?
- Herregud. Nå er det fullt kaos på alle områder! To-do-listen er så lang: Jeg skulle ha vasket bilen innvendig og utvendig til babyhentingen, skiftet til vinterdekk, kastet papiravfall, ryddet barnerommet... Babysengen fra Babyshop, som vi bestilte for snart en og en halv uke siden, er det ingen som har ringt om. Også er jeg borte fra jobb i dag, for jeg ikke er helt frisk. Er du sikker på at dere skrives ut denne uka? sa Jo Espen med panikk i stemmen.
- Ja... Det virker som det går den veien. Det er ingen her som tror at jeg og Tobias er her til helgen. Nå holder du sengen, tar det med ro og blir bra igjen! Du høres imidlertid ikke så verst ut i stemmen i dag, mot for det du gjorde i går, sier Malin.
- Det skal nok gå bra..., sa Jo Espen, uten at han helt trodde på seg selv.

Permalink | Leave a comment  »

- Det er mange som spør meg om Tobias kommer til å bli helt normal, i og med at han er et prematurt barn, sa Jo Espen til Malin.
- Jeg får også det spørsmålet ofte, innrømmet Malin.
Det begynner med et lite kremt, og så våger man seg forsiktig frampå med det vanskelige spørsmålet: "Men han blir normal, eller?"
Til alle som bekymrer seg:
- Det er mange myter rundt barn som er født for tidlig. De fleste premature barn klarer seg godt, hevder professor i barnesykdommer Trond Markestad, som har gitt ut en fantastisk, liten bok som Malin og Jo Espen leser: «Å være foreldre til et for tidlig født barn». Boka er godt lesestoff for alle som har med premature barn å gjøre, fra foreldre, besteforeldre og lærere til helsesøster.
Legene redder barn helt nede i 22. svangerskapsuke - det vil si barn som er født fire måneder for tidlig. Tobias er født ni uker for tidlig.
Markestad sier at sjansen for funksjonshemminger og spesielle vansker er større blant premature barn:
-  Men dette er vansker som også fullbårne barn får og som skal behandles på samme måte uansett når barnet er født, forklarer professoren.

Permalink | Leave a comment  »

- Å nei, jeg har blitt skikkelig forkjølet, og har feber! klaget Jo Espen på telefonen til Malin.
- Du høres potte tett ut! For en timing! Du skulle jo komme denne helgen og besøke meg og Tobias. Nå ble jeg lei meg! sa en skuffet stemme i andre enden av røret.
Med fire-femtedels arbeidsuke bak seg så Jo Espen fram til å møte igjen sin sønn og samboer på nyfødt intensivadelingen på Elverum, men fredag morgen måtte han skuffet innse at han er strandet - alene - på Hamar.
- Jeg er i elendig form, Malin. Dette var skikkelig, skikkelig dumt, sa Jo Espen bittert.
Sykepleieren våknet i Malin:
- Hold deg unna jobben og andre folk i dag. Spis Paracet, drikk masse vann og legg deg under en varm dyne. Hold sengen til du blir bedre, Jo Espen. Nå må du bli frisk igjen, for hjemkomsten nærmer seg dag for dag. I og med at du er syk, så må du vaske leiligheten skikkelig over helgen, slik at alle bakterier er borte. Og sengetøyet må på vask. Hører du! 
- Jada... 
- Hvordan i alle dager klarte du å pådra deg dette? undret Malin.
- Aner ikke. Har forsøkt å være flink og holde meg unna folk som har hostet og harket, men det er vel en eller annen bakterie, et eller annet virus som har sneket seg inn i kroppen. Kan jeg få gå og legge meg nå?

Permalink | Leave a comment  »

- Hva betyr navnet Tobias? undret Malin.
- Tja... betydningen av navnet vet jeg ærlig talt ikke. Det er i alle fall et norsk-svensk navn, tror jeg, sa Jo Espen.
Men hjemme i bokhyllen sto svaret - svart på hvitt.
- Malin - hold deg fast: Vi har gitt barnet et veldig religiøst navn. Og det er ikke noe nordisk navn gutten har fått, sa Jo Espen.
- Hva? Hva betyr Tobias, da? undret Malin.
- Her står det i "Den store navneboken" at Tobias betyr "Gud er god", sa Jo Espen.
- Oi! Såpass! svarte Malin.
- Navnet har gresk avstamning, og stammer fra hebraiske "Tobiah", står det her, sa Jo Espen.
- Jeg synes i alle fall navnet klinger veldig bra. Av de to navnene vi diskuterte mest - Tobias og Elias, mener jeg at vi landet på det riktige navnet. Jo mer jeg ser på gutten vår, så mener jeg definitivt at han passer til navnet sitt. Han er en søt Tobias. Ingenting annet, sa Malin.
- Enig med at navnet er fint, men jeg er ikke så sikker på at jeg liker alle disse klengenavnene som automatisk kommer til å komme. "Tobias" er fint, men "Tobbe", "Tobbis", "Tobben", "Toby" og så videre, låter ikke så fint igjen, sa Jo Espen, og la til:
- Men jeg er glad at han ikke har fått navnet som står over "Tobias" i "Den store navneboka". Her står det "Tjostolv", som "er brukt som tilnavn på en som er temperamentsfull". Det siste visste vi jo.

Permalink | Leave a comment  »

- Når skal vi døpe Tobias? Er ikke det noe man gjør etter en tre måneders tid, eller noe sånt? undret Malin.
- Døpe? Hvem har sagt noe om å døpe han? sa Jo Espen.
- Jeg - hans mamma! Han skal døpes! Si ikke at du vurderer å ikke døpe han? sa Malin irritert tilbake.
Oppi all stresset med prematurt barn, forberedelser til hjemkomst, hadde det viktige spørsmålet aldri kommet opp. Dåp lå langt bak i hodet. Derfor ble det en ubehagelig oppvåkning å få beviset i posten på at Tobias er registret ved navnet "Tobias Brenden" i folkeregistret. I brevet sto det også noen linjer om muligheten for markering av at barnet har fått navn - både med og uten religiøs ramme. 
- Tenk at vi ikke har diskutert denne saken før, sa Jo Espen alvorlig.
- Hva ønsker du da? undret Malin.
- Navnefest. Da kan han selv velge når han skal konfirmeres hvorvidt han skal bekjenne seg til kristendommen eller ikke, svarte Jo Espen, som selv er konfirmert borgerlig.
Humanistisk navnefest arrangeres av Human-Etisk Forbund og er ifølge de som har vært igjennom det, en vakker og glad seremoni på et humanistisk og ikke-religiøst grunnlag. Mens kirkelig dåp foregår etter tradisjonelle, religiøse normer i kirken. 73,4 prosent av barn født i Norge døpes, men i de siste årene har stadig flere valgt navnefest.
- For meg handler det om mine verdier og min families tradisjoner. Jeg ønsker faktisk at Tobias skal bli døpt, sa Malin.
- Men du kjenner jo ikke til alternativet, sa Jo Espen.
- Jeg tror vi må ta denne diskusjonen en annen gang, og ikke over telefonen, Jo Espen. Jeg må amme Tobias.

Permalink | Leave a comment  »

- Ny merkedag for Tobias. Sonden, som han har hatt i nesen, skal endelig fjernes, kunne mamma Malin fortelle på telefon fra sykehuset.
- Det er jo kjempegode nyheter! Han har jo drevet og dratt i denne sonden hele tiden, og den har vært til irritasjon for gutten lenge, sa pappa Jo Espen.
Sonden, som har vært satt inn gjennom nesen for å gi Tobias næring - og noen ganger medisiner, har ført til tett nese og mye røsking og riving fra gutten.
- Likevel synes jeg at han har taklet dette bra. Det er jo sikkert ikke bare behagelig å ha et rør stikkende inn i nesen og nedover i halsen. Og han har jo ikke grått når de har satt inn den, sa Jo Espen.
- Jeg prøvde selv å sette inn en slik sonde på Tobias. Det gikk ganske greit. Tobias har vært så flink! Han har aldri gitt noe særlig uttrykk for at det har vært vondt med sonde. Han har bare avfunnet seg med at den må være der, sa Malin stolt.
Søndag kveld løsnet iveren etter å ta morsmelk fra mammas bryst, etter en kort periode med puppestreik. Dermed ble det i dag besluttet at sonden skulle vekk - for en kortere periode:
- I går drakk han 35 milliliter melk - rett fra puppen. Ny rekord. Nå håper sykepleierne at han skal ta enda mer melk rett fra brystene, sa Malin.
- Gi Tobias et kyss på hodet fra meg og si at jeg synes han er dyktig! sa Jo Espen.
- Det skal jeg jammen gjøre.

Permalink | Leave a comment  »

LillgossenLAV.mp4 Watch on Posterous

Permalink | Leave a comment  »

- Jeg forstår ikke hva som skjer. Tobias brukte å være så flink til å ta pupp, men nå har mengden melk han tar under ammingen gått gradvis nedover. Han ligger rett og slett og bare kosesuger, og svelger ikke. Kanskje jeg ikke er skapt for ammming? Ikke alle får det til, sa mamma Malin frustrert til Jo Espen.
- Ikke vet jeg. Kanskje han må sultes mer? Kanskje du må bruke enda bedre tid? Kanskje du må drikke denne vonde ammeteen som du handlet inn på helsekostbutikken? Her er jeg mann på ukjent territorium og har lite info å bidra med, føler jeg, sa Jo Espen.
Fra å ha drikket opp mot 25 milliliter rett av mammas bryst, har mengden dalt til 15 milliliter - parallelt med at pleierne har trappet ned på sondematen.
- Men han legger jo på seg hver dag. I dag veier han 2.270 gram. Så den næringen han spiser sitter, sa Malin.
- Gi det litt tid, og ikke gi opp! I mellomtiden har jeg fått tatt et bilde som illustrerer Tobias' puppestreik ganske bra, sa Jo Espen og vendte bakdisplayet på kameraet mot Malin.
- Hahahaha! Det bildet sier mer enn 1000 ord!

Permalink | Leave a comment  »

- Jeg har fått permisjon. Da får jeg kommet meg hjem - sovet i min egen seng en natt og så kan vi reise på Babyshop og gjøre noen nødvendige innkjøp på lørdagen, sa Malin entusiastisk.
Jo Espen trodde han skulle ligge på Elverum sykehus hele helgen, men slik ble det altså ikke. Etter et langt og hyggelig møte med Tobias fredag ettermiddag, satte foreldrene seg i bilen vestover - mot Hamar.
Fredagskvelden ble viet til fredagskos i hjemmet, med Skavlan og Senkveld på TV. Og lørdag morgen ble det storfrokost med kaffe, egg, bacon, juice og ferske aviser.
- Så deilig å være hjemme igjen, og få sove i sin egen seng, sa Malin etter sin andre hjemmeovernatting på en og en halv måned.
- Nå starter forberedelsene til hjemkomsten for fullt, så vi må nok dra en tur på Babyshop i dag og gjøre de siste innkjøpene, sa Jo Espen.
- God idé! Vi trenger en seng og litt andre småtterier. For å være helt ærlig, så vet jeg ikke helt hva en trenger å ha kjøpt inn til en baby kommer hjem, så jeg må se an litt hva de har i butikken, sa Malin.
På Babyshop ble det til slutt handlet seng, madrass, tørrovermadrass, bleiedispenser og noen varme ulluer.
- Masse nyttige ting. Men vi trenger fortsatt babycall, stellebord...
- Babyer har blitt storindustri. En kan handle seg blakk på et nyfødt barn. Lurer på om 70-tallsmødrene brukte 30.000 kroner på en baby, sa Jo Espen småirritert.

Permalink | Leave a comment  »

- Tobias er tatt av overvåkningen! sa Malin entusiastisk.
- Åh. Det var deilig å høre. Nå blir det ikke så mye ledinger når vi skal løfte han opp og ned av sengen hans på sykehuset. Det var gode nyheter, sa Jo Espen.
Helt siden fødselen har man fulgt med på pust og hjerte på monitor. En tapebit med en sensor har vært koblet til hånden eller føttene, og på en skjerm ved Tobias har man blant annet kunnet følge guttens hjerterytme og pustefrekvens.
Det har pepet i apparater når Tobias har flyttet på sensoren, og den lille gutten har blitt godt vant med pipelyder av alle slag:
- Den ledningen har vært noe herk å forholde seg til. Nå vil han nok føles mer "avkoblet". Men med det røde lyset fra sensoren hadde jeg litt følelsen av: "ET - phone home", sa Jo Espen og lo.
- Legen har vurdert han som så stabil nå, at han trenger ikke denne overvåkningen lenger, sa Malin.
- Nok et tegn på at det går i riktig retning. Hva er det egentlig som gjenstår nå før han kan sendes hjem? undret Jo Espen.
- Blodprosenten må opp. Han er fortsatt litt blek. Også må han bli flinkere til å ta pupp enn han er i dag. Nå heier jeg på han hver dag slik at han får i seg mer melk rett fra puppen. Får vi til det, så er vi nærmere hjemreise. Han må nok legge på seg litt til før han er klar for å reise hjem, sa Malin.

Tobias hilser og sier gratulerer til morfar Lars-Olof, som fylte 60 år i går!

Permalink | Leave a comment  »

- Puh! Så naiv jeg har vært. Jeg trodde at når man ble lagt inn for å føde, så ble det registrert på en datamaskin. Når barnet var ute punsjet noen inn at barnet var født, så gikk all informasjon inn i en database, og vips så visste alle etater om at Tobias var kommet til verden. Men dette er jo en papirmølle som overgår mine villeste fantasier. Det går jo med en hel skog for hvert barn som fødes, sier Jo Espen, og gløtter ned på dokumentmappen til Malin.
Mappen blir stadig tykkere for hver dag og må snart byttes ut med en tykk ringperm:
"Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved barns sykdom", "Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon", "Forespørsel om navnevalg", "Erkjennelse av farskap", "Bekreftelse på fødsel"... Endeløse skjemaer som skal fylles ut som skal sendes hit og dit. Og tro ikke at du er ferdig når papiret er sendt avgårde, for mange skjemaer kommer i retur med nye skjemaer med krav om ytterligere informasjon.
- Papirer, papirer, papirer. Lurer på hvor mange papirer jeg har fylt ut på grunn av denne fødselen, sier Malin.
- Informasjonsflyten rundt det å få barn burde gå lettere. Her har samfunnet virkelig store penger å spare på samordne databasene, mener Jo Espen.

Permalink | Leave a comment  »

- I dag har Tobias hatt besøk av optikeren, fortalte mamma Malin på telefonen.
- Optikeren? Skal han ha briller? undret Jo Espen.
- Hahaha. Nei. Det er fast rutine at de sjekker synet på barna på Neo-avdelingen. Man vet faktisk ikke ennå om Tobias ser eller er blind. For et spedbarn kan ikke uttrykke seg om hva de ser og ikke ser, sa Malin.
Premature barn har ennå ikke fått utviklet synet sitt i noen særlig grad. Synsfeil er ofte genetisk, men hos premature barn finnes det dessverre hyppigere forekomster av større synsfeil og samsynsavvik. Derfor begynner sykehusen kontrollen av synet tidlig, og prematurbarna følges opp hyppig.
- Stakkar, han ble dryppet i øynene og er litt rød i dag. Men de fant ingenting galt. Men hvordan Tobias' syn er, vet man ikke, selv om jeg er sikker på at han ser - for han virker å respondere veldig på ting jeg gjør, forteller Malin.
- Hva ser han, da?
- Han kan visstnok se skygger, konturer og sterke kontraster. Lyse og mørke partier. Men farge- og skarpsynet har ikke kommet. Visstnok kan han i denne alderen bare se, nokså uklart, cirka 10 centimeter foran seg, forklarte Malin.
- Så all denne tiden har han egentlig ikke sett oss? Han er lykkelig utvitende om hvor nerdete mammaen hans ser ut? ertet Jo Espen.
- Du! Snakk for deg selv! Deg har han i alle fall knapt sett, for foran ansiktet ditt har det hele tiden vært ei stor linse.

Permalink | Leave a comment  »

- Se på dette kongebildet som sykepleier Elise har tatt av Tobias! Det ser ut som om Tobias vinker og hilser, sa Malin og lo.
- Et skikkelig blinkskudd! sa pappa Jo Espen, og beundret bildet som henger tapet på vinduet over sengen til Tobias.
- Også må du lese i boka til Tobias. Her har sykepleier Maren vært og skevet:

Hei, og velkommen tilbake til Elverum, Tobias.
Det var godt å se at det var en sterk og stabil gutt som ligger i seng 9 her på Nyfødt Intensiv i Elverum. Svært mye har skjedd (i positiv forstand) siden jeg hadde ansvaret for deg sist. I dag har mamma skifte bæsjebleie på deg ikke mindre enn tre ganger i løpet av to timer, og du har spist fem mililiter av mammas pupp!
Kjempeflinke er dere!
Nå er mamma og pappa ute og spiser en (forhåpentligvis) bedre middag.
Klem fra sykepleier Maren

På neste side var nok et flott bilde, denne gangen av en sovende Tobias, med følgeteksten:
Her ville du egentlig ikke at jeg skulle ta et bilde av deg, men det valgte jeg å overse... Du var så søt!

Permalink | Leave a comment  »